Frem til en «påskeferie» i 2023 har det breømte vårfisket etter grove og sprengfeite gjedder i Sveriges største innsjø bare vært en drøm. Jeg og Espen ble enige om at denne turen tar vi i år, samme hva og gjør det beste vi kan ut av det! Gira, håpefulle og «taggade til tänderna» pakket vi båt, fiskeutstyr, klær, enda mer fiskeutstyr og klær før vi vendte nesa østover mot Vänern!
Pakket og klare!
Man kan ikke annet enn å beundre Espen’s fiskeleketøy! En Crestliner 1650 Fish Hawk, klar til dyst. Denne drømmemaskinen gir en nærmest ubegrensede muligheter for alskens former for fiske, og etter nåværende erfaringer med vær, er denne type båt nærmest en nødvendighet for et effektivt fiskebesøk på en innsjø man kan oppleve som det åpne hav…
Dag 1 – Bonusfiske?
Vi ankommer Dalbergså tidlig ettermiddag og møter et helt annet vær enn spådd på forhånd. Istedet for regn og svært kraftig pålandsvind viser Vänern seg fra sin beste side med solskinn og mindre kraftig vind. På vei til hytta blir vi raskt enige om at det var duket for en dag med bonusfiske! En fin mulighet til å gjøre seg smått kjent med forholdene og forhåpentligvis lure en sværing.
Vi lempet alt av pikkpakk inn i hytta, lastet fiskeutstyr og hastet avgårde til Mellrud etter å ha siktet oss ut et område nærmest mulig grunnet begrenset tid. Vi hadde uansett ingen store forventninger til denne dagen, så vi var fornøyde med å i det hele tatt komme oss utpå for å bli litt kjent med forholdene.
Espen har tilbragt mange påskeuker på Vänern, men da på jakt etter stor ørret og laks ved trollingfiske. Spinnfiske etter gjedde var nytt for oss begge, men vi hadde fått noen tips og råd om hvordan man gikk frem for å finne gjedda i Vänern. Og det skal sies; Uten alle referanser til hvordan fiske på denne innsjøen, ville man hatt store vanskeligheter med å ha noe særlig trua på det man driver med. Espen var i mye større grad enn meg forberedt på disse forholdene, men jeg ble selv overveldet av endeløs utsikt med åpent vann, skjær, holmer og alt som kunne tilsi at man befant seg på havet, foruten mangel på tang.
Vi undersøkte områder vi antok var gyteviker, grunnere områder på 4 ish meter med varierende bunnstruktur og litt dypere vann med store skjær. Ingen fisk å finne denne dagen, men etter Espen’s kyndige matkompass nøt vi en sværing av en familiepizza mens vi la planer for morgendagens fiske!
Med begrensede muligheter for lengre turer med båten grunnet kraftig pålandsvind, ble vi enige om å gi området vi undersøkte i dag et nytt og helhjertet forsøk på vår forhåndsbestemte første fiskedag!
Custom jerker og shadder fra Gnarly Baits var sterkt representert hos meg for turen! Magnes magiske jerk har kroket 2 av mine 3 største gjedder…
DAG 2 – Første fiskedag, første vær-kompromiss!
Området først tiltenkt før avreise måtte vente til fordel for gårsdagens avgjørelse. Værmelding holdt som lovet. Vått og gradvis økende vind utover ettermiddagen. Med godt mot gav vi gårsdagens plass et reelt forsøk! Vi startet fisket på områder rett utenfor den grunneste viken, men vi trakk relativt raskt innover da vi ikke hadde antydning til følgefisk eller napp. Sakte, fort, jerk, gummi, høyt, lavt, håndlaget, kommersielt, krøll- og paddelhale… Ingenting funket. Jeg valgte å finne frem fluestanga inne på grunna og DER, endelig! EN FØLGEFISK! Vi anså synet av ei gjedde som en suksess og håpet på fangst økte, men etter et par iherdige timers fiske inne på grunna mistet vi motet for denne delen av området og bestemte oss for å bruke resten av dagen ute på dypere vann!
Kvelden kom sigende og vi trakk ut til stadig dypere vann. Vi hadde nå lagt oss ute ved en gruppe skjær hvor vannet var ca. 8m dypt. Med aktivt bruk av side-scan lette vi etter strukturer og hyller rundt skjærene. Jeg hadde satt på Gnarly’s nye shad, IMP, i en slags motoroil-variant med fluoriserende oransje detaljer. 20g bly, et lengre kast over en hylle på 4 meters dyp, sveiv, stopp, synk til bunn, gjenta 2 ganger, BANG!!
Et solid hugg i kombinasjon med en splitter ny stang var jeg sikker på det satt på en sværing og Espen var rask med å finne frem hoven. Endelig satt en fisk, etter mangfoldige timer uten tegn til liv og varierende grad av tro på hva en drev med. Fisken lå i hoven… Den manglet størrelsen man håpet på, men hadde en fantastisk fasong og kondisjon som man nærmest forventer av Vänern på denne tiden av året. To letta karer kunne deretter ta kvelden med et smil om munnen… Vi fant fisk og begynte nok en gang å tenke nytt om hvilken taktikk man burde legge for morgendagens fiske! Bør man satse på noe dypere vann tro…?
Fintfolk spiser både seint og fint! Kl 23:00 dro vi til med 100% autentisk carbonara. For de som ikke vet baseres dette i all hovedsak på valg av kjøtt og ost. Guanciale (kjøtt fra grisens kinn) og revet pecorino (ikke parmesan) satt en mektig prikk over i’en for kvelden, mens vi med smale øyne tok en kikk på morgendagens værmelding… Tåke hele formiddagen, regn utover ettermiddagen og kraftig økende pålandsvind! Hva gjør vi nå… Vi må rett og slett gjøre nok et kompromiss. Vi tar turen nordover, rettere sagt Åmål. Her kan vi finne le og har fått en god samling av fangstrapporter fra forrige uke av våre felles fiskebekjente!
DAG 3 – Andre fiskedag, andre vær-kompriomiss!
Godt pakket inn i tøy og ekstra bekledning i baggen satt vi utpå. Værmeldingen så også i dag ut til å holde hva den lovet og tåka lå ganske så tjukk mens vi tutlet ut fra båtplassen. Vi hadde forhåndsbestemt hvilke plasser vi skulle sjekke ut etter konkrekete tips. Områdene bar preg av dypere vann og oppfordring til bruk av live-giver var blitt luftet. Vi hadde av prinsipp satt oss mål om å fiske «etter boka» uten annen hjelp enn ekkolodd, så vi søkte raskt ut til liknende områder vi fikk fisk på dagen før. Vi la deretter merke til et avvik i værmeldingen… Ingen vind?!
Tåka lettet, krusninger på vannet ble til speil, og sola skinte for fulle mugger! Det utviklet seg rett og slett til å bli en helt fantastisk deilig dag… Alt annet enn hva Espen anså som gunstig fiskevær, hehe. Vi søkte ut til skjær liggende utenfor gytevikene som gårsdagen, men foreløpig til ingen nytte… Espen’s solskinnsforbannelse var et faktum, og etter mange timers fiske uten tegn til ei eneste gjedde valgte vi oss igjen ut en grunnere vik for å se om fisken her oppe hadde trukket inn på grunnere vann etter forrige ukes fantastiske påskevær, og nå 2-3 grader varmere vann.
Atter en gang begynte vi å kjenne på et snev av fortvilelse over manko på tegn til fisk, men i det minste var vi godt innsausa i faktor 50 solkrem… At en ikke får fisk med det første i ukjent terreng er en ting, men å ikke engang se antydning til et eneste eksemplar, eller kjenne et eneste napp, kan tære på selv den seigeste og mest iherdige sjel. Vi begynte å snakke om hvor vi skulle legge innsatsen de aller siste timene og valgte å ta turen tilbake til første plassen slik at vi hadde kort vei inn til brygga og lengst tid med effektivt fiske. En stor marbakke som gradvis gikk fra 3 til 20 meters dyp. Vi fisket strukturene vi fant, men fortsatt ikke noe hell.
GREIT! So be it… Vi tar rigger oss med «active target» og ser om vi i det hele tatt har hatt en sjans til noe som helst her vi ligger. Vi bestemte oss for å gå all in for aktivt live-fiske den siste halvtimen med dagslys. 10 minutter senere ser vi noe vi anser som en noe bedre fisk, midt i vannlaget over drøye 12 meter. Jeg styrer senderen, Espen står klar med stanga og vi sikter oss inn på fisken. Første nedslipp og BANG!!
Gjedda gir ikke nevneverdig kamp, men viser seg å være ei feit sugge på 100cm! ENDELIG en verdig Vänern-fangst! Stemninga var begrenset. Vi blir smått ambivalente til fangsten… Det var fantastisk å endelig kjenne og se en skikkelig fisk, men er det slik at vi må gå for live-fiske for å ha nubbesjans til å oppnå et reelt godt fiske her borte? Følelsen forble blandet og vi bestemte allerede på turen tilbake til hytta at i morgen trosser vi vær og vind og tar turen ut til området vi både hadde sett oss ut og gått glipp av disse første dagene. Vi skal knekke koden ved aktivt spinnfiske, koste hva det koste vil! Det var nemlig meldt vel så røft vær neste dag, så det var bare å stålsette seg, om vi i det hele tatt forsvarlig kunne kjøre båt ut til gitt område!
DAG 4 – Tredje fiskedag og ingen kompromiss!
Værmeldingen var spot on! Hard østavind genererte røff sjø, men med tiden til hjelp i 6 knop og hyppige retningsendringer nådde vi omsider fiskeplassen, «innaskjærs», og «i le» kunne vi halvannen time etter båtslipp begynne fisket! Vi hadde valgt oss ut en rekke skjær og grunner utenfor et større gyteområde. Lik taktikk som tidligere, men et noe jevnere dyp over et større område, samt nærmere svært populære trollingruter etter ørret og laks. Må vel være en attraktiv plass for pelagisk sommergjedde å trekke inn for gyting på våren.
Denne dagen tok det ikke lang tid før første gjedda smalt på! Til tross for at gjedda var «liten» etter Vänern-standard var vi svært happy med tidlig svar! Trua var på topp og humøret var upåklagelig. Selv i drittværet som ikke virket til å påvirke oss noe som helst. Dette var dagen vi hadde følelsen av at vi begynte å finne en rød tråd. Etter en liten time med inaktivitet gjorde vi en liten forflytning til nærmeste struktur….
Første kastet langs et nytt skjær, BANG! For et hugg! Denne smellfeite «skjønnheten» målte også inn på 100cm og var, til tross for hemoroidene, et prakteksemplar! Spinnfiske, møkkavær og store vårgjedder… TEXTBOOK! Fisken svømte like frisk tilbake, vi summet oss, tok en skål og fortsatte fisket på samme plassen! Plutselig roper Espen; «følgefisk!». Jeg ser til siden og får øye på hva som ser ut til å være enda en metersrugg! Er det mulig?! Har vi endelig funnet vinnerloddet i disse enorme vannmassene?
Westins Shad Teez Slim i fargene Motoroil Blood og Headlight har nå begge lokket fisk. Vi så ingen grunn til å gjøre mange bytter gjennom dagen!
Vi fortsatte å fiske av området med trua på noe stort i hvert eneste kast, men ingenting skjedde på en god stund nå. Vi holdt oss i samme område, men byttet litt hyppigere til nye skjær og frittliggende grunner med heftig struktur. «I samme område» må taes på en litt annen måte i Vänern enn hva en er vant til hjemme… Vi snakker om forflytninger som kan tilsi hele vann der vi er vant til å fiske.
Ut av det blå smeller det til i stanga til Espen! En meget sprek fisk og derfor en litt skuffende størrelse. Dog kunne vi konkludere allerede nå, at dette er plassen vi også bruker siste dagen i vår iherdige jakt på en skikkelig grov svensk madam! Vi var sikre på at vi hadde funnet en plass som potensielt holdt både mye og stor fisk, så vi følte at dagen ennå var ung.
Klokka nærmet seg 17:00 på ettermiddagen og vi hadde funnet et hinsides hett skjær! Det var mye større enn de vi hadde fisket på tidligere og vi begynte å legge noen kast langst kanten på den ca. 5 meter dype steinstrukturen. Det tok ikke mange kast før jeg hører en rop bak meg! Jeg snur meg rundt, oppdager en solid hvirvel i overflaten drøye 3 meter fra båten og setter øya i de to mest fortvila brilleglassa jeg noen gang har sett… Foran Espen svaiet en slakk line og avkappet fortom… 1mm fluorkarbon kuttet tvert av. Det skal ikke være mulig. Man forsøker å holde motivasjonen oppe med trøstende samt rasjonelle ord, selv om man vet det hjelper lite akkurat i øyeblikket. Mens Espen rigger til ny fortom fortsetter jeg å kaste. Vi har ikke flyttet oss så vi fisker fortsatt over samme område. 5 kast senere, BANG!!
Relativt nært bunn kjennes det tungt og saktegående. Hugget var en typisk storfisk-innhallering og der var den… Fisken vi hadde ventet på! Allerede før hoving snakket vi om at dette måtte være den samme fisken som kappet snøret til Espen bare minutter før! Fisken ligger i hoven, vi gir hverandre en god klem og jeg beklager ovenfor Espen samtidig som vi feirer en svært etterlengtet fangst! 110cm, ca. 9kg var det vi fikk til å anslå på vekta grunnet mye bølger og vind. Dette var VÅR fisk. Espen fant den, jeg fikk til slutt kroket den og vi fikk glede oss over en svært vellykket tur ute på vannet. Vær og vind betød ingenting og vi tok oss noen minutter til å atter en gang skåle og summe oss over det vi akkurat fikk oppleve!
Fisket fortsatte noen timer til uten tegn til mer fisk, men det var helt greit. I dag fikk vi hva vi kom for, og sultne på mer, red vi på bølgene med vinden i ryggen tilbake til kaia for å lade batteriene til turens siste sjans for flere og større eksemplarer!
DAG 5 – Eksplosiv finale!
Planen var klar! Vi skulle tilbake til samme spot, men været var enda værre… nærmere 10m/s pålandsvind betød trøbbel for å komme ut med båten, men akkurat nå fantes det bare løsninger. En tekstmelding kl 06 om morgenen om lov til å sette ut båt på en privat båtplass liggende innaskjærs og mer i le fra vind… *PLING* – «Inga problem, 200 spenn, kod til bommen og pengar i burken..» It’s on! Takke faen for at söta bror er villige til det meste for noen ekstra slanter i burken!
Espen drar i gang showet i dag også! En finere fisk på rundt 90cm. Det merkes at man har et helt annet fokus på stor fisk ute på Vänern. Man lever i bobla om store krokodiller, og der og da glemmer man å sette skikkelig pris på fangst som ikke virkelig skiller seg ut. Det positive man tar med seg er at man er på sporet av fisk og trua blir sterkere!
Vi holder oss hovedsaklig rundt den samme store grunna som gårsdagen, men får lite respons etter noen timers fiske. Rastløsheten begynner å slå til og vi velger å gjøre en forflytning mot skjærene som skiller vannet fra svært røft til litt mindre røft… Bare for å gi det et forsøk. Resultatet ble nok som i bunn og grunn forventet, sjøbein og mye vind. Vi tar lunsj!!
Ja, det var kaldt. Veldig kaldt! Nutellaen var heldigvis mer appetittlig i smak enn rent visuelt på blaute svenske brødblingser. Vi dyttet i oss skiver og databrus mens vi lå i le innerst i vika. Nå begynte det å regne og siste innspurt lå foran oss! Nå var det bare å gi jernet! Vi bestemte oss for å fokusere på den store frittliggende grunna som hadde gitt oss turens største fangst. Og i tråd med en god magefølelse skulle vi få betalt!
Første kastet, denne gangen i ytterkant av skjæret! Et knallhardt hugg og ei 105cm utgytt madam! Dæven tenkte vi, uten å egentlig tenke over at man holdt en real rugg… NÅ kan det virkelig skje saker her! Fisker svømmer livlig tilbake etter et knapt minutt i båten. On to the next one!
3 kast senere i motsatt retning, BANG!! Fisken jobber iherdig og kjennes ganske bra ut! Enda en 105….?! Er det mulig? Det viser seg etter en bildesjekk at det er samme fisken! Helt utrolig! 2 (1) x 100+ på fem minutter… Nu jävlar er det bare å holde seg fast!
Nærmest synkront med utslipp av min fisk hører jeg tilslaget til Espen suse gjennom vinden!! ENDA EN! Vi ler i ekstase og har det utrolig morro med at vi nå har truffet på et reelt etegilde! For første gang satt vi virkelig pris på mer enn bare stor fisk! Vi følte at vi var midt oppi et potensielt bonanza! Enda en 90-fisk og vi følte det bare var et tidsspørsmål før det hugg på nytt!
Espen får lurt enda en gyteklar sugg før huggperioden tar slutt. Denne var heller ikke noe monster, men man må beundre disse fiskenes kondisjon og villighet til å jakte mens de er høygravide! Slikt opplever man bare ikke hjemme. Denne fisken hadde problemer med å komme seg ned igjen etter gjentatte forsøk på utslipp. Fisken ble herved avlivet og jeg bare måtte ta en kikk på hva som befant seg inni denne ballong-buken. Svaret var enkelt… Rogn. Store mengder rogn. I magen fant jeg 5 små krøkler på størrelse med typisk ørretagn.
Fisket fortsatte noen få timer til, men nå følte vi at sjansen var over. Vi hadde gitt absolutt alt vi kunne i svært krevende forhold og kunne ta turen tilbake til hytta med et smil om munnen og en topp 5 i båten på 110cm, 105cm, 105cm, 100cm, 100cm. Vi ønsket selvsagt begge to at Espen også fikk landet en av de store eksemplarene, men vi får ha det til gode til neste år. For en ting er helt sikkert…
Vi kommer tilbake neste år!
Takk for at du følger med på gjeddejeger.no!
