Fortsatt så har jeg ikke helt innsett hva jeg ser på, men øyeblikket jeg ser kjevepartiet brenner seg inn i hodet mitt, og jeg sier «Denne må vi berge, få berget henne!!» – Jon Kolstad

Hårete mål – av Jon Kolstad

Sesongen 2010 satte jeg meg et ganske så hårete mål – Jeg skulle klare å få en gjedde på over 10 kilo på rent overflatefiske med kunstagn, og da helst i lokale vann i tillegg. Det ble mange turer og ganske mange gjedder, men ingen som strakk seg i retning 10 kilo. Ikke før 16.08.10; dagen det smalt på et av de første kastene, og jeg fikk min livs gjeddeopplevelse med utras etter utras. Til slutt lå hun i håven, jeg kunne ikke forstå hva som nettopp hadde skjedd og jeg skjønte enda mindre da 10kg Salter-vekta gikk til bunns da hun ble lagt i veienettet og «hengt på kroken». Neste vekt viste, etter fratrekk av nettet, at hun strakk seg til 11400g og 115 cm. Jeg var helt i ekstase og innså at jeg i tillegg til å ha fått min største gjedde noensinne, faktisk hadde nådd dette smått tullete målet mitt med fisk over 10kg på overflatefiske med kunstagn. Siden denne varme augustdagen i 2010, så har det blitt noen opplevelser hvor jeg har vært nær tilsvarende vekt. Nærmeste være et eksemplar fra Nitelva på 11090 g. Ellers har det vært noen fisk over 9 Kilo, men nærmere persen enn disse eksemplarene har jeg aldri kommet.

Frem til i går…

Snytt av værmeldingen

Sammen med to gode lokale fiskekompiser, ikledd de menneskelige skikkelsene av Kjell-Remi og Espen, så dro vi på nok en tur sammen, og valgte pga værmeldingen å dra til motsatt side av innsjøen enn hva vi egentlig hadde planlagt. Når vi hadde kommet oss ut på isen, boret x antall hull og funnet sted for campen, så ble vi svært klar over at værmeldingen hadde snytt oss til de grader. Solen strålte fra en fullstendig skyfri og knallblå himmel, og nordavinden som var meldt var ikke å spore. Samtidig så følte alle tre at det fristet utrolig lite å skulle ta opp alle stenger og begynne på nytt på motsatt side av innsjøen, enda vi var svært overrasket over at det var svært lite vann der vi hadde satt ut stengene. De fleste av mine agnfisk stod rett over bunnen på ca. 80 cm dyp. Vi hadde alle samme holdning av «jaja, det får bli som det blir.. fint vær i alle fall» osv. Det gikk ikke mer enn fem minutter før det første angeldonet til Espen løste ut, og en gjedde på rundt 3000 g / 79 cm fikk et glimt av nydelig vær i mars måned før den ble satt tilbake. Praten gikk som alltid i ett i basecamp, med mye latter, fiskeprat og pissprat, følelsen av frihet i fantastisk vær og en påminner om at ismeite i mars/april kan være absolutt magisk.

«Det er en av dine Jon!»

Midt i praten så bråstopper alle av en lyd fra et stykke unna på isen, og både Espen og Kjell-Remi sier omtrent i kor det jeg rekker tenke selv; «Det er en av dine, Jon!» Den ene Delkimen min jodler på sitt litt kalkunaktige vis og indikerer at en fisk har tatt abboren under isen, og satt avgårde vekk fra hullet. Vi løper alle tre bortover, stopper.. lytter… «hvilken av disse stengene kom det fra??».. før ny runde med full alarm, og vi ler av at vi nesten står ved siden av stanga det var run på idet vi stoppet for å sjekke. Fisken går nå avgårde, så det er ingen behov for at jeg venter lenger før kroking. Kjell-Remi svinger Water Wolf kameraet mitt opp fra hullet i isen og jeg tenker at det er kult at det er run på stanga med kameraet i det jeg setter tilslaget. Tung motstand umiddelbart i andre enden, men ikke mer enn at jeg med en gang sier; «Njaaa… jeg vet ikke, jeg.. utrolig vanskelig å si om dette bare var vekta av fisken som måtte snu seg». Jeg får ingen inntrykk av vekt i særlig grad, og innser etter en stund at dette selvsagt er siden det er utrolig grunt her… Fisken får strengt tatt bare gått frem og tilbake under isen.

Selfie: Westlie er fullstendig overveldet over hva som foregår i gitt stund…

Det magiske øyeblikket

Fortsatt så har jeg ikke helt innsett hva jeg ser på, men øyeblikket jeg ser kjevepartiet brenner seg inn i hodet mitt, og jeg sier «Denne må vi berge, få berget henne!!» og så tar jeg selv gjeddegrepet på henne, og idet jeg drar henne ut av hullet i isen så virker det litt som at fisken fortsetter og fortsetter i takt med unisone hyl og lykkelig bannskap fra 3 ganger over snittet interesserte gubber på isen.

Hun ligger nå på veienettet foran oss på isen, og vi er smått sjokkerte! Ingen av oss har opplevd dette før på isen, og et euforisk kaos av tanker og følelser raser gjennom hodet mitt, men jeg tror også i hodene på de andre; alle turer vi har hatt, alle lokale satsinger og følelsen av at vi SKAL klare å få noe stort lokalt på isen, det at vi stadig er ute ved ledige stunder og ikke blir hjemme, den perfekte opplevelse som nå ligger på matta foran oss, perfekt kroket, badet i sollyset fra en krystallklar formiddag i mars.

Så begynner prosessen; Hun måles, veies, veienettet trekkes fra, og x antall bilder tas. Alt imens det fnises, jubles, klemmes og all denne gode energien som deles mellom tre kamerater, hvor alle er av samme holdning med at lite er kulere enn at en kompis får en bra fisk. Her finnes ingen misunnelse eller snurt følelse over at en annen fikk den fisken. Kun pur glede og lykke over å kunne dele opplevelsen som utfolder seg.

Fisken er fantastisk… Fra hode til halefinnetupp! Hodet og gapet er enormt. Vi blir helt satt ut av hvor massiv «the business end» av dette eksemplaret faktisk er!

En perfekt skapning, perfekt designet til den rollen hun har i vassdraget. Etter hele prosessen er gjennomført, føres hun tilbake gjennom hullet i isen og den enorme sporden jeg holder i hånden begynner raskt å spenne seg. I løpet av noen sekunder så forteller hele kroppen til fisken at hun er klar til å dra tilbake til sitt rette element, hvor hun igjen vil gjøre livet til abbor og mindre gjedder særdeles utrygt i tiden fremover. Og for min del..? Jeg kunne, nå ganske så tom på en god måte, nyte at målet og håpet for 22/23-sesongen var nådd.

Dét, samt følelsen av at min forrige pers fra august 2010, endelig var slått! Den persen er nå historie med en ny betydning. Den nydelige fisken som tok agnfisken min 05.03.2023, endte på 12070g og 116cm. Jeg håper mange andre får oppleve den samme følelsen som jeg fikk, uavhengig av hvilken art man jakter.

Takk for at du leste. – Jon –