Kjell´s Luremus

Fikk et lite innfall om å gi det et forsøk å binde min helt egen imitasjon av den nå svært populære storfisk-fangeren Miuras Mouse! Jeg ble svært fornøyd med resultatet, så her kommer en bindebeskrivelse av det høyst improviserte sluttproduktet jeg endte opp med!

Steg 1 – Underkropp!

Helt uforberedt satt jeg meg ned ved bindestikka og måtte finne noen passende materialer å ta i bruk til underkroppen som skal holde selve tacklet og skal være fundamentet for selve bindeprosessen. Jeg fant en foam-sylinder som er kjøpt inn for å binde den populære flueversjonen til Niklaus Bauer av Miuras Mouse. Jeg følger mye med på betebygging på YouTube og hadde en grei ide om hvordan jeg skulle sette sammen kroppen med wire til alle wire-ringene. Jeg begynte å bøye til en syrefast og rustfri stålwire jeg allerede hadde i hus etter planer om en masse hjemmesnekring av diverse tackle. Jeg splittet sylinderen i to, skjørte ut spor til ståltråden og sørget for at det var godt rom for sammenliming!

Valg av lim

Siden jeg aktivt binder fluer har jeg mange typer lim liggende. Epoxy bruker jeg nå til dags veldig sjeldent, men til dette prosjektet passet det seg ypperlig. Med 5 minutters herdingstid har jeg tid til å gjøre de små justeringene jeg ønsker underveis samtidig som sluttresultatet blir så sterkt som det kan bli. 5 minutter å vente på herding er også helt innafor når man ønsker at ting skal bli så solid som mulig når man først drar i gang med et slikt «touch and go»-prosjekt. Tanken var også at tyngden på bruk av lim heller ikke var noe problem siden jeg ønsket å utlikne flyteevnen til skumsylinderen så mye som mulig.

Underkropp ferdig

Etter å ha sittet med skumsylinderen mellom fingerne i drøye 5 minutter satt den som et skudd og jeg var ganske optimistisk. Problemstillingene jeg forholdt meg til her var selve flyteevnen, samt hvordan dette ville holde seg sammen. Jeg konkluderte med at flyteevnen ikke var så viktig… Snap-on-vekter ordner biffen uansett, men hva med ståltråden…? Om jeg dro til i hver ende slik som den var, ville jeg uten tvil kunne røsket dette fra hverandre! Men så innså jeg at denne problemstillingen trolig også ville bli løst etterhvert som det ble bundet med utallige runder bindetråd over hele sylinderen. Samtidig ville også presset fra tråden komprimere hele greia og ståltråden vil deretter få det vanskelig med å kunne gå løs!

Steg 2 – Bucktail i mengder!

Det var tid for bucktail! Samme materiale som det originalt brukes under konstruksjonen av Miuras Mouse. Jeg valgte å bruke bindetråd av mono, da dette strammer utrolig godt og blir helt hinsides robust ved bruk av superlim! Jeg kledde deretter inn sylinderen med første lag av hjortehår og strammet godt til. Ved bruk av rikelig med bindetråd ble det dannet en dyp grop ned i skumsylinderen som løftet hårene og satt alt skikkelig på plass. Ble veldig optimistisk til holdbarheten til sluttproduktet! Jeg hadde ikke tenkt ut en fargekompinasjon på forhånd, så gikk for noe som matchet selve sylinderen… «If it ain´t chartruse, it ain´t no use…»  – Clayton Schick.

Keep it clean

Siden bucktailen fikk god hjelp av selve sylinderen til å spre seg godt ut, valgte jeg å holde kantene rundt innbindingspunktet ryddig. Ikke for å bli kvitt «unødvendig vekt» akkurat, men heller for å kunne ha god oversikt over neste innbindingspunkt og kunne bruke godt med superlim og bindetråd for hver runde med hår.

flere farger?

Jeg gravde rundt i boksene med bucktail for å se hvilke farger jeg hadde liggende hvor hårene var lange til denne musa… Og slik ble egentlig fargekomboen dannet og jeg gikk for noe som kunne minne om en slag «fire tiger». Jeg gikk frem på akkurat samme måte som første gangen, bare at jeg plasserte nå de ulike fargene på sin rettmessige plass. Fluoriserende oransje buk, sort rygg og fortsatt chartruse hovedkropp.

runde tre

Jeg tenkte med meg selv at jeg nå var på det stadiet hvor fargene som nå ble lagt ble aktuelle hvordan hodet ville se ut til slutt. Jeg ønsket ikke en helt ensfarget hode, så satset på at den samme fargekombinasjonen påført en gang til vill bli kult til slutt…

bulk head og flash

Ved å binde med teknikken bulk head stod det hår til alle kanter og jeg måtte finne en måte å holde alt tilbake for å kunne fortsette å binde. Strips funket veldig bra! Neste runde med bucktail visste jeg ville bli trimmet ned for å forme hodet og gi betet det karakteristiske utseendet til Miuras Mouse. Jeg valgte å gå for sort slik at jeg kunne lege meg med noen kontraster som matchet resten. Sort og chartruse er en velkjent fargekombinasjon, så jeg la til litt flash samtidig som jeg begynte å gjøre meg opp en tanke om hvordan jeg kunne avslutte hodet…

Steg 3 – Fasong og design av hodet

Etter å ha tatt en kikk på et bilde av en original mus la jeg på et siste lag med sort bucktail som jeg klippet flush med kanten på skumsylinderen i front. Jeg tok deretter en titt blant all bindetråd jeg hadde og fant en fluoriserende chartruse floss, som er en tykk bindetråd. Noe jeg også kunne huske blir brukt som avslutning på de litt røffe hodene originalt. Jeg bygde deretter opp hodet med tråd til jeg oppnåde ønsket form på nesa til Luremusa mi…

Frem med saks (og støvsuger)

Alt har gått såpass bra hittil, så nå var det viktig å holde tunga rett i munnen! Frem med saks og ta seg goooood tid med trimming av hår for å oppnå ønsket form på hodet. Jeg klippet hårene litt flatt på undersiden slik at jeg lett kunne nå stålringen ved senere rigging av tackle. Deretter gikk jeg videre frem ved å legge alt hår som ikke skulle klippes bakover og forsiktig trimme ned resten til ønsket form!

hodet tar form!

Hodet tar form og jeg studerer kreasjonen med fornøyde øyne… Jeg synes virkelig jeg fikk dette til å likne en Miuras Mouse! Og selve fargekombinasjonen ble også veldig stilig! Jeg kunne se for meg hvilken shad jeg skulle montere på det ferdige produktet!

Steg 4 – Detaljer

Formen er på plass og det er tid for å sette på øyne! Jeg måtte selvsagt fortsette å matche fargetemaet jeg hadde satt… CHARTRUSE FTW! Om man ser på øynene til en Miuras Mouse ser den sinna ut. Denne looken oppnådde jeg ganske enkelt ved å dele et rundt øye i to. Nå i første omgang ble øynene limt på med superlim for at de skulle holde seg på plass. Men jeg tenkte på å sluttføre nesepartiet kunne jeg gruble videre på hvordan jeg ville gjøre øynene mer motstandsdyktige for gjeddetenner.

gulff og signatur

Jeg ble såpass stolt av sluttresultatet at jeg ønsket en personlig signatur på snuta. Med GULFF UV-resin skrev jeg inn et par fluoriserende initialer på en sort bakgrunn av samme produkt! Valgte også bruke GULFF Flexman, en variant som holder seg fleksibel etter herding, til å feste øynene ennå bedre til hodet. Etter alt det estetiske var unnagjort kledde jeg hele herligheten inn i to nye lag med epoxy!

gud sa; «BLI LYS…!»

… Og slik ble det.

Steg 5 – Rigget og klar!

Jeg hadde allerede bestemt meg for at Stians (Tailored Lures) custom Gjeddejeger-shad var en perfekt match for denne Luremusa! De to delene var som skapt for hverandre, og et mer custom hjemmelaget gjeddebete skal du lete lenge etter! Mer om selve shadden i en senere artikkel!

Etter å ha fått montert sammen hele sulamitten med krokrigg og det som måtte være klarte jeg ikke å se bort fra Luremusa! Jeg synes den ble heftig kul og jeg gleder meg til å få testa den i vannet! Planen er ett kast, en gjedde og tidlig pensjon!

Håper dere ble inspirert til å herje litt med noen fiskeeksperimenter selv også! Om ikke å replikere en Miuras Mouse, kanskje ta fluebindinga til et nytt nivå eller få lyst til å prøve i det hele tatt! Uansett, takk til alle som leser og følger med!

Nå skal Kjell´s Luremus til pers! Følg med på instagram for oppdatering når det smeller på denne!

Legg igjen en kommentar