Det finnes ikke mange vann i Norge med en sunn og god bestand av gjørs, men Akersvannet er et av de! Vårt hovedmål denne turen var dog ikke gjørs, men gjedde. Stor gjedde!
Ankomst fredag kveld
Jeg og Espen ble enige om å ta turen fredag kveld for å være klare for to fullstendige fiskedager på lørdag og søndag. Camping på plassen var planen, men det viste seg å skulle være litt vanskeligere enn forespeilet da en svææær familie fra Litauen hadde slått opp camp på plassen. Og med øst-europas´ greatest hits på anlegget, ble det fort slått fast at overnatting skjedde i bilen denne gangen.
Vi slo oss ned på en benk for litt kveldskos og planlegging for morgendagen. Et par pils, pølser og akevitt senere la vi oss forbausende gira inn i bilene våre! Espen rigget seg til i bagasjerommet med nedfelte bakseter for flatt underlag, mens jeg fikk ta til takke med et tilbakelent førersete…
Lørdag – første fiskedag
Vi jekker oss stive og jævlige ut av bilene klokka 6. Espen står for kaffe, mens vi går gjennom hvilke baits vi skal prioritere med oss ut i båten. På Akersvannet må man nemlig leie båt og betale fiskekort for å få lov å komme utpå! Dette er nok en av flere viktigere grunner til at vannet har tatt seg opp igjen betraktelig de siste årene! Vi pakket sakene, rigget til el-motoren og en Deeper Chirp+ 2. Enkle båter, enkelt utstyr! Siden vi begge er deltakere i gjeddemesteren var også målebrettet med.
Første timene på vannet gikk til å gjøre seg litt kjent med vannet og hvor fisken i størst grad oppholdt seg. Uten å merke noe til napp bestemte vi oss å dorge fra plass til plass… BANG! Et massivt hugg på stanga mi! Men etter noen få sekunder kommer fisken seg løs, jeg sviver oppgitt inn, og BANG!! Igjen smeller den til rett ved båte, men går av igjen umiddelbart… Jeg og Espen kikker sinnsforvirra på hverandre og kan ikke la være å bli begeistret for et massivt hugg på den største shadden i repertoaret! Det skjer ikke mye den første halvdelen av dagen, så vi bestemmer oss for å komme oss tilbake til land for litt mat og drikke! Vi velger selvsagt å dorge på vei inn igjen også… BANG! DER satt den! Jeg får landet min første gjedde i Akersvannet. Ikke store karen, men vi hadde nå sikret oss fangst, noe som løftet motet betraktelig!
Etter en matbit og litt rekalibrering av «trua», bestemte vi oss for en ny plass vi ikke hadde fått testet ennå. Etter gjentatte drift over plassen uten tegn til fisk pælmer Espen optimistisk ut en Buster Swim i fargen «Green Motoroil Pike UV»… BANG! Han registrerer fort at fisken ikke er noe særlig stor, men svært fornøyd med å endelig kjenne på stangbøy! Et ørlite antiklimaks ble det vel, når man oppdager at han har huket en brasme i ryggen! Man blir uansett smått begeistret når man får bekreftet at det finnes skikkelig storgjedde-mat i vannet! Aldri så galt at det ikke er godt for noe, si…
Smått slitne og rådville
Kvelden nærmer seg og vi går frem og tilbake med ulike teknikker med tanke om at en i det minste kunne sikre seg en gjørs om gjedda uteble. Små jigger ble mer og mer dominerende for hva som ble kastet. Eneste fiskestang jeg selv hadde tilgjengelig for den type baits var en 11″ sjøørretstang med kastevekt opp til 35g.
Man hadde til stadighet noen napp fra det man antok var mindre gjørs før det plutselig ble tverrstopp mens jiggen lå vertikalt ned fra båtripa! Jeg kjenner to små rykk før jeg forsøker å løfte agnet… Agnet blir stående mens stanga bøyes dypt ned i korkskaftet! «Å DÆVEN!» hører jeg fra Espen… Selv står jeg å banner som en håndballtrener i vill begeistring! Det var blytungt, men det gav ikke fra seg mye til kamp! Jeg pumper fisken sakte opp, mens jeg spekulerer i at jeg faktisk kan ha fått på en knallfin gjørs. De sier jo at hugget er brutalt, men kampen så som så. Jeg lever i trua frem til Espen brøler ut at det er en «J#%&G FIN GJEDDE!». Han står klar med hoven og fisken rekker knapt å skjønne at den er kroket før den ligger i nettet! Først DA startet kampen for fisken! Etter noen voldsomme bykst hvor jiggen fant veien ut av leppa på egen hånd, roet fisken seg straks ned…
Fra 0-100 på under et minutt
Fisken vi kom for lå i hoven! Er det mulig! I vill begeistring står vi begge og spekulerer som man alltid gjør ved stor fangst! «Kan den være 10kg? Er den over 110cm? Snakker vi ny pers her?!».
Vi rydder klar båten for måling og bildetakning etter å ha latt fisken få hvile i hoven en god stund. Og jaggu skulle det vise seg at dette var min lengste gjedde på hele 112cm! Da må det selvsagt også veies for å se om man endelig kan passere den magiske 10 kilos-grensa… Gjedda veier inn på 9,02kg! Den nådde ikke helt opp til 10, men fortsatt ny pers på både vekt og lengde for meg! Helt hinsides rått! Det skjer virkelig ting når en minst aner det!
Tid for en skål
Madammen svømmer frisk og fin tilbake mens jeg og Espen gir hverandre en god klem og fistbump! Denne fisken reddet virkelig både dagen og turen i sin helhet! Det er helt utrolig hvor mye en slik fangst gjør med en mann når man bruker så mange timer med ett mål i sikte!
Det var virkelig tid for en (ny) skål! Ja, vi hadde funnet på mange grunner til å skåle underveis også, så flaska med Løitens Sommerakevitt var langt i fra uberørt.
På dette tidspunktet var turen gjort for min del, men man kunne se i øya til Espen at det gikk en jævel i han! Han ble stålfokusert på å få sikret seg en gjedde selv også!
På tide å kaste inn årene
Mørket begynner smått å senke seg, og vi får ikke noe mer fisk. Dermed bestemmer vi oss få å komme oss tilbake for en matbit og en god natts søvn slik at vi holder koken også neste morgen!
Vi velger som vanlig å dorge oss tilbake mot brygga. Espen setter på en Westin Platypus i et siste håp om at storgjedda vil hugge… BANG! Det rykker til i stanga og Espen er nok oppe å svever på et nanosekund! Han kjenner et par rykk til før han faktisk begynner å tvile på om han har fisk i det hele tatt… Han sveiver inn og er tydelig på at noe henger på, men det yter absolutt ingen motstand. «Kan det være gjørs?» spør jeg… Espen bekrefter at det ikke er helt umulig, men er fortsatt litt i tvil ettersom det ikke kommer så mye som et ørlite rykk. Men der ser vi den plutselig ved båten. En glupsk gjørs på en drøy kilo eller to som har hivd seg over wobbleren! Espen kunne endelig juble over å ha fått fisk! Noe jeg også var utrolig glad for! Men det gir jo en ørliten bitter bismak når han tross alt var ute etter gjedde. Jeg var den eneste av oss som ikke hadde fått gjørs før, men han sørget i alle fall for at jeg fikk se min første gjørs i levende live. Igjen, aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Gjørsen er en fantastisk tøff rovfisk! Skulle tro det var en krysning mellom abbor og gjedde! Uansett svømte den frisk tilbake til sitt rette element. Nok en god grunn for en skål for vår del, samt noen ekstra kast! Gjørs skal være en utmerket matfisk, men i Akersvannet er gjørsen fredet!
Tilbake ved brygga er vi nå ganske enige om at bilen var et godt alternativ for overnatting. Det var virkelig stelt i stand til storfest på campingområdet og plassen oste av variert mote, crocs, smuglerpils og grillmat! De var svært hyggelige å prate med, men ble ikke helt i stil med våre planer for en god natts søvn og grytidlig oppvåkning for mer fiske søndag morgen…
Søndag – siste fiskedag
Søndagen begynner som lørdagen; Espens hurtigkaffe, planlegging basert på gårsdagen og ut i båten med godt mot! Vi er veldig gira og håper vi kan få lurt opp flere gjedder basert på lørdagens erfaringer.
Vi hadde et par plasser vi ønsket å teste om igjen, et par nye og et par vi skulle bruke absolutt mesteparten av tida! Vi var raskt innom et par steder vi hadde vanskelig å gi helt slipp på, til tross for mangel på fisk. Denne visa gjentok seg i dag også, så vi dro raskt videre til et par nye spotter. Det eneste vi fant av fisk her var en død ål som kom flytende forbi… Resultat av ulovlig garnsetting!! Trist å se en fredet art i toppform måtte lide for den slags idioti, men sånn er det dessverre. Heldigvis jobber grunneierne hardt og dedikert med å få bukt med tjuvfiske og andre ulovligheter i Akersvannet!
Er ei gjedde til for mye å be om
Turen fortsetter å bære preg av tregt fiske og gradvis mer dempet tru på at flere gjedder vil ta… Før plutselig; BANG! Et voldsomt hugg og totalt kaos under overflata! Det var ikke et monster tok denne gangen, men et fantastisk hopp for motet for videre fiske på en ellers treg dag! Westins´ Shad Teez svikter liksom aldri! Vi landet til slutt på plassen hvor ruggen tok dagen før som viste seg å være en av to plasser vi kom i kontakt med gjedde denne helga.
Mystisk stimfisk i overflata og trøstegjørs
Mens vi stod og kastet oppdaget vi store stimer med fisk som vi helt umiddelbart tenkte var typiske abbor-stimer på sommeren. De så ut til å jage i overflata, men etterhvert som vi tok en nøyere titt virket de ikke til å «jage» i den forstand, men heller reagere på hverandres atferd ved å synkronisert plaske av gårde når andre individer satt i gang en tilsynelatende kjedereaksjon. Vi kastet små jigger og wobblere på stimene, men ingenting skjedde… Hva i allverden kunne dette være. Mort finnes det også i vannet, men de oppfører seg da ikke slik. Begynte deretter å undersøke atferden til brasme, siden vi tross alt huket en på lørdag. De viser seg å kunne svømme i stimer på hundretall, og at individene ofte er av lik størrelse. Dette rimer med hva vi så, så vi antar at det var store stimer med mindre brasme som svømte pelagisk rundt i flokker. Skal ikke garantere at dette er riktig, men vår beste gjetting.
Videre begynte turen å tære litt på kreftene… Mye sol, lite søvn, mangfoldige fiskeløse timer gjorde at man søkte etter mindre fisk med mindre agn. Espen skulle vise seg å bli gjørs-kongen denne turen. Ingen gjedde, men 4 gjørs fikk han landet. Jeg for min del fikk 3 gjedder. Denne dagen ble avbrutt midt på ettermiddagen av et hinsides tordenvær, men til tross for klissvått undertøy ble det alt i alt en veldig kul tur. Selv om vi til slutt var ganske samkjørte på at det hadde vært kult om jeg fikk min første gjørs og han også fikk ei svær gjedde, men det håper vi å få til en annen gang, for en ting er sikkert…
VI KOMMER TILBAKE!