NAPPVARSLEREN HYLER og en fisk drar line av snella! Pulsen øker mens du gjør deg klar for mothugg. Du vet hva slags fisk som har bitt på, men hvor stor er den…?
Gjeddemeite med bruk av agnfisk fremfor wobblere, sluker og gummifisk, er en fiskemetode svært få i Norge gir den oppmerksomheten den fortjener! Gjeddemeite er både spennende, potensielt sosialt, og sist, men ikke minst tidvis svært effektivt. Fangsten har en tendens til å holde en høyere snittstørrelse enn ved andre former for gjeddefiske, og er kanskje nettopp derfor en metode du bør ta en litt nærmere kikk på! I denne artikkelen vil jeg gi dere et lite innblikk i det å meite med død agnfisk på bunn. Egnet utstyr, tackle, fremgangsmåte og når bunnmeite etter nordens krokodille kan være svært effektivt.
Bunnmeite med død agnfisk
Som nevnt vil jeg i denne artikkelen gå inn på den grunnleggende formen for bunnmeite. Selv om man selvsagt, som ved alle andre fiskemetoder, også kan gjøre dette mer komplisert og mer tilpasset ulike omstendigheter, vil du komme unna med det du vil lese om her under de aller fleste omstendigheter.
La oss begynne med det mest grunnleggende; Stang, snelle, snøre og tackle. Er det meste av utstyret jeg tar for meg her absolutt nødvendig? Nei, men det er svært praktisk for formålet om man ønsker å bruke mye tid på denne formen for fiske.
Optimalt bruker man gjerne typiske «karpestenger» fra 10-12 fot, også under gjeddemeite. Dette er hovedsaklig for å kunne kaste en tung agnfisk og et blylodd så langt som mulig. Stenger med kastevekt på 3lbs eller høyere er absolutt å anbefale. Selv bruker jeg Daiwa Black Widow, 12 fot og 3.25lbs. God lengde på stengene vil også ha mange fordeler om man ønsker å gjøre mer ut av meitefisket med andre metoder.
Hvorfor bruker de fleste man ser flere stenger, spør du kanskje? Vel, svaret er enkelt… Man har større sjans for å få fisk. Og siden man fisker passivt klarer man å håndtere bruk av flere stenger. Husk å sjekke lovverk for hvor mange stenger du faktisk har lov å bruke i dine aktuelle fiskevann!
Hva sneller angår finnes det et hav av å velge i. Velg etter nødvendig kvalitet og dybde på lommeboka. Selv bruker jeg DAM Quick 5 SLS og er veldig fornøyd. Men er det en ting jeg absolutt på det sterkeste anbefaler, så er det en snelle med en såkalt «baitrunner»-funksjon. Denne frikoblingsfunksjonen gir deg kontakt med enden av snøret, men samtidig absolutt minimal mostand. Utrolig enkelt og befriende å bruke!
Valg av snøre
Her går det selvsagt mye på preferanse, kostbarhet og bruk, men min soleklare anbefaling er en overdimensjonert braid, av rent praktiske sikkerhetsårsaker! Flettet line har en utrolig slitestyrke og ved å spole på dimensjoner som 0.28 eller tykkere vil du, ved potensiell fastsetting i bunn, nesten alltid kunne få løs tackelet ditt enten, ved at du rett og slett knekker den greina du måtte sitte fast i eller liknende, eller bøye kroken løs og unngå å etterlate deg kroker med en lokkende fisk på bunnen for en uheldig fisk å plukke opp ved en seinere anledning. Det gagner alle å unngå å etterlate seg fisketackle i vannet uansett.
I enden av snøret
La oss ta en nærmere kikk på hvordan jeg anbefaler å sette opp den fiskefangende enden av snøret!
På bildet ser dere følgende; En stor gummiperle på hovedlinen for å beskytte stangring mot støt, etterfulgt av en farget perle av rent estetiske årsaker. Deretter er det tredd på en enkel glidebom med hempe hvor blyloddet er festet. En ny farget perle av estetiske årsaker (og kanskje litt overtro?), etterfulg av en såkalt «buffer-perle» av myk gummi som fungerer som beskyttelse for knuten til en hurtigkobling. I hurtigkoblingen henger i dette tilfellet min hjemmelagede krokrigg.
Strengt talt trenger man kun en fortom og en agnfisk, for så å kjippe den uti og vente på napp, men om man ønsker å bedrive andre aktiviteter underveis, fremfor å holde seg skam-fokusert på snøre og stangtupp, er en liknende måte som jeg har gjort her absolutt å anbefale. Dette er faktisk ganske enkelt, og alt har sin funksjon.
Ved bunnmeite bruker man som regel en form for nappindikator, og dette gjør blyloddet til et essensielt hjelpemiddel, ikke bare for å kaste ut agnet, men også for å lage en forankring på bunnen som sørger for at du vil få en nappindikasjon så fort noe tar tak i snøret i andre enden.
Man ønsker å fiske med så lite motstand ut til agnfisken som overhodet mulig, så et glidende tackle vil sørge for at du får mer fisk. Gjedda har en tendens til å spytte ut agnfisken om den kjenner motstand, så derfor bruker jeg en gliebom. Først og fremst for at snøret skal gli fritt på best mulig måte under mange ulike bunnforhold, men også for å hjelpe til å unngå floker på fortommen under utkast! Bommen skaper en avstand fra hovedlina til fortommen og gjør en enorm forskjell på om agnet lander slik du ønsker. Det er utrolig kjedelig å kaste ut og sitte igjen med tanken om at tacklet ditt kan ligge som et sammenkveilet nøste på bunnen.
Hurtigkoblingen i enden har jeg satt på av to grunner; For å kunne hekte av fortommer ved nedpakking slik at jeg slipper å tre på hele riggen på nytt hver gang jeg skal ut å fiske. Og aller viktigst, for å lett kunne koble av krokriggen under avkroking av fisk eller bytte av tackle om kroker skulle gå i stykker eller liknende. Det kan til tider være svært unødvendig utfordrende å håndtere fisk med en 12 fot stang liggende rundt deg.
Krokrigg og agnfisk
Selve krokriggen er satt sammen av to treble-kroker med mellomrom til å matche størrelsen på agnfisken jeg velger å bruke. Ca. 8cm mellom krokene er et godt «allround» utgangspunkt. Krokene jeg foretrekker å bruke er Owner´s ST-36BC. Dette er kroker med relativt tynn krokwire. Dette gjør dem lette å slipe samtidig som de bøyer seg greit om man virkelig sitter fast og du følger rådene ovenfor hva hovedsnøret angår.
Legg gjerne igjen en kommentar her i kommentarfeltet eller på våre sosiale medier om du ønsker å se hvordan jeg lager mine krokrigger.
De aller fleste jeg ser meiter med agnfisk har en tendens til å bruke liknende kroker i str 4 og 6. Noen få unntak med så små som str 8. Hvorfor vet jeg ikke helt, men de har nok sine grunner. Jeg velger å bruke str 2 av nettopp to grunner; Jeg føler de er små nok til at gjedda ikke føler den har kjeften full av metall når den plukker opp agnfisken, men samtidig store nok til at jeg føler meg trygg på så raske mothugg som overhodet mulig for å unngå at gjedda svelger dypt og kroker seg stygt. Til ettertanke om man har som forutsetning å slippe drømmefangsten sin tilbake til sitt rette element.
Til slutt må man jo feste selve agnfisken til krokriggen, og bildet under viser hvordan jeg (og de fleste andre) velger å feste den ved bunnmeite. Kroken nærmest hovedsnøret trer jeg gjennom halerotbeinet og den ytterste i kjøttet på siden av fisken. Den innerste kroken liker jeg å feste gjennom beinet for å unngå å miste fisken når jeg kaster ut. Risikoen er jo at man potensielt kan ha noe lavere krokingsprosent siden kroken kan ha litt vanskelig for å rive seg løs fra selve fisken ved mothugg, men den risikoen føler jeg er så liten at jeg tar den på strak arm. Et alternativ kan være å bruke elastisk surretråd eller vannoppløselig tråd for å feste agnfisken.
Tilleggsutstyr
Det prøves aldri ut en ny fiskemetode uten at det blir kjøpt inn litt tilleggsutstyr for formålet. Meitefisket er intet unntak, og de to viktigste tingene å snakke om er nok stangholdere og elektroniske nappvarslere! Disse to går gjerne hånd i hånd når det kommer til hvilke merker som produserer varene, da festeanordninger ol har en standard hvor alt skal kunne brukes sammen. Populære merker å ta en titt på er FOX, Prologic (som jeg selv bruker) og Delkim. Dette er også mine tre soleklare anbefalinger.
Når det kommer til stangholdere deler jeg det opp i to «kategorier»; Stangholdere for mange stenger og stangholdere for én enkelt stang. Hehe. Dette har selvsagt mer fancy navn som «banksticks» og «tripod» osv, men la oss gjøre det enkelt.
Større anordninger for flere stenger føler jeg er svært kjekke når man fisker svært statisk på en og samme plass over lengre tid. Det tar litt plass å transportere, så det å skulle flytte ofte på dette oppsettet er uaktuelt for min del, men utrolig hendig under rette omstendigheter. Selvsagt har man også muligheten til å skru på elektroniske nappvarslere.
Stangholdere for én stang, aka «banksticks» er utrolig kjekke å ha for et mer mobilt bruk. Slik kan du enkelt spre stengene dine ut over et større område, samtidig som du har bedre muligheter for å flytte på deg underveis om ikke resultatene står helt i stil med forventningene der du først la ut agnet. Her skrur man også bare på en elektronisk nappvarsler i toppen om det er ønskelig.
Enkleste løsningen vil jo være å stikke en stangholder ned i bakken og legge stanga til å hvile på den, men har man fler kan man selvsagt få hele stanga opp fra bakken. Et lite tips når det blåser er å justere stangtuppen ned mot vannoverflaten slik at ikke du får en haug av falske nappindikasjoner fordi vinden tar tak i snøret ditt.
Nappvarslere
Det finnes mange ulike former for nappindikatorer. Både «manuelle» og elektroniske. Den vanligste nappindikatorene foruten å ty til elektronikk er en såkalt «drop off»-indikator. Den fungerer så enkelt som at den festes til stangholderen under snella, hektes fast på lina (gjerne med åpen haspel) og blir hengende i ønsket vinkel ved hjelp av en synlig «ball» som visuelt vil falle ned mot bakken om en fisk stikker av med agnet. Dette er en svært økonomisk og effektiv indikator, men man mister selvsagt den uerstattelige lyden en elektronisk nappvarsler bidrar med.
Samtidig vil en elektronisk nappvarsel i større grad tillate deg å finne på andre ting, selv med litt avstand til stengene da man ofte har en signalmottaker med seg som piper synkront med den aktuelle varsleren du har fisk på. Veldig ofte er de fleste utgaver fargekodet, og gir deg muligheten til å gjenkjenne hvor det aktuelle nappet har skjedd rent visuelt også! Det skal ikke stikkes under en stol hvor utrolig nervepirrende det er å høre det uler i varslerne når gjedda har stukket av med agnfisken din!
Når burde man meite etter gjedde?
Dette er kanskje det viktigste spørsmålet av alle! Først og fremst vil man alltid ha større sjans for å få fisk med snøret i vannet enn ikke, så bare der har du økt sjansen for fangst betraktelig. Men hvis vi tar utgangspunkt i at bunnmeite etter gjedde er et statisk fiske bør man ta visse hensyn basert på dette.
Første prioritet for meg er å bruke denne metoden når fisken er så aktiv som overhodet mulig der jeg kan nå den med agnfisken, og også når jeg skulle ha litt vondt i vilja for noen annen form for aktivt fiske… Ja, det er dager det sitter langt inne å pumpe opp bellybåten for å svinge flua! Da går det an å late seg ved vannkanten og la agnfisk, intuisjon og teft, i søt harmoni gjøre jobben for en.
Jeg liker å bunnmeite etter gjedda på våren etter lek, sommernetter og på høsten. «Det betyr jo egentlig hele tiden?!» – Forsåvidt så gjør det det, men samtidig velger man å fiske i ulike typer vann til de ulike årstidene. Det er ikke overalt man kan forvente nattaktiv gjedde på sommeren, på lik linje som at gjedda ikke alltid går amok på høsten. Der må man rett og slett gjøre seg kjent med vannet man fisker i, men utgangspunktet bør være aktiv fisk i området man får presentert agnfisken. Jeg ser ikke mye poeng i å legge ut en agnfisk i avvente på at ei gjedde skal svømme forbi når den knapt er ute å svømmer… Da foretrekker jeg å oppsøke fisken gjennom mer aktive metoder i stedet. Hvor fisken er aktiv avhenger i størst grad av temperatur og tilgang til føde.
Vær alltid forberedt
Under gjeddemeite blir det ofte mye utstyr, lange stenger, mange kroker og et stort potensiale for et salig kaos! Sørg for å være forberedt når du skal meite etter gjedda! Jeg personlig gjør klart alt av utstyr for landing og avkroking av fisk FØR jeg hiver uti agnet! Du vet aldri når det biter, og det kan bli ganske så kjipt for både deg og fisken om du ikke har hov, tang eller avkrokingsmatte klar når fisken sitter!
Jeg liker å legge alt klart til bruk nede ved vannkanten der jeg fisker. Om det skulle bite på en stang litt vekk fra campen fyller jeg hoven med alt jeg trenger og tar beina fatt til den aktuelle plassen, legger ut det mest nødvendige lett tilgjengelig og måker til med et saftig mothugg! Om du skal drive et forsvarlig «catch and release»-fiske er det ditt ansvar å legge til rette for en så skånsom prosess for fisken som overhodet mulig også!
Sosialt fiske
For meg er det helt klart det sosiale ved gjeddemeite som appellerer mest, i tillegg til spenningen ved et generelt høyere snitt på fangsten! Å slå opp en camp på varme sommerdager med gode fiskekammerater, og overnatte ved vannet en helg hvor man fisker aktivt på dagen og meiter på natten er for meg helt fantastisk! Det er lite som slår å ha vært ute en hel dag med fluestanga, for så å slå seg til ro i campen, men fortsatt kunne nyte spenningen ved et potensielt «run» til en Bulmers og solnedgang.
… Og er man på tur hører det selvsagt med å grille. Det kan gjøres enkelt, det kan gjøres avansert, men alle disse mulighetene for kos og sosial omgang med venner får du ved meitefiske. Det er utrolig hvor mye drittpreik og morro man kan generere ved å sitte på land og vente på at en potensiell 10+ skal slurpe i seg agnfisken.
Takk for at du leste!
Jeg håper dere sitter igjen med både litt inspirasjon og lærdom etter denne artikkelen!
En viktig ting til å ta med seg fra dette er hvilke flerbruksmuligheter du har gitt deg selv ved å investere i utstyret vi har gått igjennom. Alle andre former for meite etter gjedda selvsagt, som duppmeite og bruk av mer avanserte krokrigger til ulike forhold. Kanskje du er glad i kystmeite? Utstyret passer ypperlig for meitefiske etter utallige fiskearter i sjøen! Mulighetene er nesten så mange som bare fantasien setter grenser for…. Hvertfall nesten! Uansett en utrolig spennende investering for ditt fiske!
Kom gjerne med feedback og følg oss gjerne på instagram for hyppig inspo! Og selvsagt må dere ikke glemme å følge med på hva jeg mener er Norges feteste gjeddekonkurranse, Gjeddemesteren!
