Isfiske etter gjedde

I denne artikkelen håper vi å kunne belyse en del av det essensielle og praktiske man bør ha klart når man skal begi seg ut på isfiske i jakten på storgjedda! Det være fiskeredskap, bor og hull, tackle, å finne fisken, samt håndtering av fisken før- og ved gjenutsetting.

VALG AV STANG, SNELLE OG SNØRE

Til gjeddemeite ved isfiske anbefaler vi stenger på ca. 4 fot med medium til høy aksjon for å kunne ha god kontroll på tilslag og kjøring av fisk når den virkelig store biter på! Eksempler på slike stenger kan være «Wiggler ismeitestang (medium/strong)» eller «Lawson Norwegian Heavy ismeitestang».

Når det kommer til valg av snelle, vil vi alltid anbefale en multiplikator fremfor haspel! En haspelsnelle vil selvsagt være i stand til å kjøre fisk på lik linje med en multiplikator, men vi synes at frikoblingsmekanismen til en multiplikator gjør alt så mye enklere! Her kan du lett justere motstanden på frikoblet spole med sentrifugalbremsen slik at du kan tilpasse deg alle mulige forhold, dyp og tackle. Sneller som «Abu Garcia Black/Blue Max» og «Daiwa CC80» er modeller en kan stole på!

Valg av snøre er enkelt! Monofilament! Siden braid absorberer vann, vil fryse og skape mye unødvendig trøbbel, anbefaler vi å kjøre monofilament på minimum 0.40mm! Om du velger en bra tykkelse på hovedlina slipper man å være redd for slitasje fra iskanten når man kjører fisk. Du vil ikke miste din nye personlige rekord fordi du velger for tynn line! Sjekk ut «Sufix Ice Magic» og «Berkley Fluoro Shield».

Utstyret nevnt ovenfor er eksempler på en viss standard man kan gå ut ifra! Det finnes ellers mange ferdige komboer med stang og snelle til en relativt rimelig pris.

FORTOM OG TACKLE

Som ved all form for gjeddefiske er du avhengig av en fortom som tåler en trøkk fra 700 skarpe gjeddetenner. Valgene man har er stålwire, tykk monofilament/fluorkarbon (anbefaler 1mm tykkelse eller mer) eller titaniumwire. Alle disse variantene har ulike kvaliteter man bør gjøre noen vurderinger rundt. Stålwire sliter aldri, men har en tendens til å bli krøllete etter et par fisk. Fluorkarbon er nærmest usynlig i vannet, så hvis det er noe du mener er en viktig faktor, go for it! Vær obs på at denne varianten er mest utsatt for å slite av de tre. Til slutt har vi vår anbefaling, wire av titanium! Titanium er like motstandsdyktig, om ikke mer, som stål! Fordelen er at det skal mye mer til å bøye titanium. Derfor holder disse fortommene veldig mye lenger. Litt dyrere enn stål, men det lønner seg i lengden om man fisker mye og får mye fisk!

Vi anbefaler «Savage Gear 100% Soft Fluorocarbon», «Savage Gear 49 wire» og «SPRO 1×7 titanium wire». Meitetackle er å få kjøpt ferdig laget, men vi ser på det som en fin fritidssyssel å lage sine egne!

Noen velger tackle med to treble-kroker hvor den øverste kroken festes i ryggen på agnfisken og den fremste festes under hodet. Argumentet for å kjøre en rigg med to trebler er at man kan gjøre tilslag fortere uten at gjedda rekker å svelge agnet fullstendig.

Andre velger å kjøre en enkel treble-krok som kun festes i ryggen på agnfisken. Siden man ser at det ofte er denne kroken som sitter i saksa på gjedda, kan man ha et like effektivt fiske med én krok som to ved bruk av agnfisk på alt mellom 10 og 15cm.

Kroker kommer i mange kvaliteter og former, men vi vil anbefale tre typer i størrelse 2, 4 og 6; «Owner ST36BC», «BKK Fangs» (fåes også med fluoriserende oransje coating) og «Gamakatsu 13».

BOR OG HULL

Isbor er helt essensielt for isfiske. Ved tynn stålis kan man komme unna med en isbile, men et bor på minimum 200mm er et must ved isfiske etter gjedde! Vær obs på at selv 200mm kan bli for lite om du jakter på de største eksemplarene, så bor fra 205-250mm er å anbefale. Om det er noe man bør legge litt penger i ved isfiske så er det et kvalitetsbor. Bare ta oss på ordet…

Bor fra «Mora» og «Heinola» er soleklare anbefalinger!

NAPPINDIKATOR

Ved statisk meitefiske etter gjedde trenger man en form for nappvarsling. Nappindikasjon kan man få både visuelt og gjennom lyd! Eller begge deler om ønskelig. Muligheten er mange, men nødvendighetene få.

For et visuelt nappvarslingssystem bruker man en indikator til det som kalles et «angeldon». En stålbøyle med en fargerik ball og klype på toppen. Snøret, som nå er frikoblet, tres inn i klypa. Når fisken tar vil draget i snøret gjøre at ballen spretter opp og indikerer napp. På disse kan man montere noen bjeller for at indikatorene skal lage lyd i tillegg. Enkelt, billig og effektivt!

Elektroniske nappvarslere er også et godt alternativ, men helt klar en større investering. Det finnes utallige modeller på markedet i et bredt spekter av prisklasser. Med elektroniske nappvarslere får man ofte også en mottaker med høyttaler som gir utslag selv om du skulle befinne deg et godt stykke unna stengene, eller av andre grunner ikke skulle høre lyden fra selve nappvarsleren. Disse kan festes på diverse stangholdere eller tres rett på håndtaket til stanga. Det du skal være obs på ved bruk av elektroniske nappvarslere er at det er utrolig viktig å holde utstyret tørt. Ved fukt og minusgrader er det lett at mekanikken som utløser nappindikasjon fryser, og du vil ikke få varsel ved hugg. Vi bruker ulike modeller fra «Prologic» og «FOX».

TILLEGGSUTSTYR TIL ISFISKE

Det finnes uendelige mengder utstyr på det moderne fiskemarkedet. Mye av dette utstyret kan gjøre isfiske opplevelsen bedre i sin helhet, men samtidig, selv om det kan være kjekt å ha, er mye av det langt i fra nødvendig for å få fisk.

Noen ting vi synes er veldig kjekke å ha med er en form for stangholder, isøse og fryseplugger.

Stangholdere kommer i mange varianter, men dets viktigste formål synes vi, er å holde stenger og sneller borte fra snøen om det skulle være røffe vinterforhold. Ved minimalt med snø og bar is går det helt fint å bare legge stengende direkte på isen. Gjør deg selv en tjeneste og gjør det enkelt. Stangholdere vi foretrekker er varianter som «Rapala RMG Edition», enkle teleskopiske tripoder og stangholder fra «Wiggler» i aluminium.

Ved minusgrader vil en isøse hjelpe deg å holde hullene åpne uten at du fryser fingrene av deg. Av og til bør man se til at ikke hullet fryser igjen slik at snøret blir sittende fast i isen.

Har man ikke isøse vil fryseplugger være veldig effektive! Disse trer man på hovedlinen slik at de vil fungere som en isolering for vannet rundt snøret ditt. Et lite tips kan være å helle i et par dråper med rødsprit eller spylervæske i ispluggen slik at vannet ikke fryser under kalde forhold.

Foruten disse spesialverktøyene som kun er aktuelle ved isfiske finnes det flere aktuelle hjelpemidler som vi synes er viktige å ha med seg. Særlig mtp gjenutsetting av de store eksemplarene. En landingsmatte eller sitteunderlag og en lang tang er svært viktig å ha med seg for god håndtering av fisken.

I tillegg anbefaler vi å ha med en avbitertang i tilfelle vanskelig kroking eller uhell med krok i fingre, samt et førstehjelpsskrin.

Husk at du ofte er ute i kulda i mange timer, så det å gjøre ting komfortabelt for seg selv er en god ide. Ha med noe å sitte i, fyr opp et bål, kanskje sett opp et telt? Grill litt mat og ha noe varmt å drikke. Timer uten napp i kulda kan virke som en evighet om man fryser, så husk også å kle deg godt!

AGNFISK

Vi anbefaler å benytte agnfisk fra vannet du fisker i. De mest populære og tilgjengelige agnfisker er sik, sørv, mort og abbor. I de mer artsrike vassdragene som Glomma og Mjøsa finnes det også mange flere effektive arter. Husk at det er hver en og en sitt eget ansvar å sette seg inn i både lokale og nasjonale regler vedrørende bruk av agnfisk.

Agnfisk på 10-15cm er et fint utgangspunkt. Det er ikke slik at stor fisk ikke spiser liten agnfisk, men det er absolutt flere mindre gjedder som da anser agnet som attraktivt også. En veldig viktig ting å huske på er at frossen fisk flyter, så sørg for at du tiner agnfisken i forkant slik at den synker ned i vannlaget du skal fiske. Om fisken fortsatt flyter kan man punktere den ved hjelp av kroken eller ispiggene. Svømmeblæra kan gjøre at fisken flyter. 

HVORDAN GÅR MAN FREM

Endelig er du klar for å fiske. Du har skaffet deg stenger med passende snelle, tykk og god line, en fortom og tackle du har tillit til, tilleggsutstyr som skulle gjøre dagen bedre og agnfisken henger klar… HVA NÅ?

Først og fremst er det viktig å velge deg ut vann du vet holder fisken du er ute etter! Om du kjenner til plasser med en god gjeddebestand vil sjansene dine ved isfiske øke betraktelig. Den neste naturlige tanken vil jo være hvor gjedda befinner seg under isen. Vårt beste tips er å lære seg hvilke type byttefisk som er aktive på vinteren der du fisker og fiske i disse områdene. Vet du for eksempel om noen gode spotter for abbor, gi området et forsøk etter gjedda også. Basert på egne og andres erfaring er det helt tydelig at man oftest treffer på gjedda tett oppunder isen (1-2 meter under) eller på bunnen. Vi anbefaler at man prøver begge deler. På grunnere vann enn 2 meter vil det falle seg naturlig å fiske nær bunnen uansett. På lik linje med hvilket som helst annet fiske etter gjedda ønsker man å utforske både sivkanter, dyphull eller topper, marbakker, og områder rundt rennende vann.

Alle disse plassene holder ofte byttefisk, og da er ikke gjedda langt unna. Om man ikke er kjent i vannet man begir seg ut på kan det være lurt å begynne ved utpregete sivkanter og bli kjent mens man fisker. Husk å snakke med folk som kjenner vannet og andre likesinnede gjeddefiskere. Vil også nevne at det bærbare ekkoloddet til «Deeper» er et fantastisk verktøy å bruke på isen for å finne både strukturer og byttefisk. Samtidig har du muligheten til å lage dine helt egne dybdekart og ha alt tilgjengelig på telefonen mens du fisker. Les mer på www.deepersonar.com.

DU HAR FISK!

Nappvarsleren gir signal om fisk! Få med deg alt av nødvendig utstyr bort til hullet, plukk opp stanga og legg eventuell elektronisk nappvarsler i lomma. Sjekk at bremsen er justert, sveiv deg inn på fisken og gjør tilslag for konge og fedreland. Vær varsom for kroken og tenner når du tar tak under gjellelokket på fisket for en skånsom landing. Nå er det viktig å holde tunga rett i munnen…

Vi anbefaler alltid gjenutsettelse av større eksemplarer enn fisk over 80cm slik at vi kan ivareta en god gjeddebestand med stor fisk. Ved catch and release er det visse hensyn man må ta for å unngå alvorlige skader på fisken. Det mest kritiske for fisken ved isfisket er lufttemperaturen! Når gradestokken kryper under null vil naturlignok alt som er fuktig fryse. Når vi snakker kuldegrader ned mot 10- fryser ting veldig fort og lufta kan være svært skadelig for slimlaget og øynene til fisken når du tar den opp av vannet. Bruk så kort tid som overhodet mulig på land når det er skikkelig kaldt. Om mulig, så få ut kroken av gjeddekjeften mens fisken fortsatt primært er under vann.

Ved behandling og eventuell måling på land er det viktig å bruke en form for avkrokningsmatte. Hold alt fuktig og unngå at fisken har direkte kontakt med isen. Vær rask med eventuelle bilder og veiing. Om det er iskaldt ute og gradestokken peker på svært mange blå, bør man stille seg spørsmålet om det er forsvarlig å bedrive fangst og gjenutsetting av fisk disse dagene.

Håper denne artikkelen vil være nyttig for deg som skal begi deg ut på isfiske i jakten på storgjedda! Skitt fiske.